Influensa gir feber og smerter i hele kroppen, og i tillegg luftveissymptomer. Vanligvis blir mellom fem og ti prosent av befolkningen syke i løpet av en vintersesong.

Influensautbruddene kan enkelte år gi epidemier med mange alvorlig syke eller døde og er derfor under nøye overvåking. I tillegg forekommer ekstraordinært store epidemier, influensapandemier, med noen tiårs mellomrom.

Hva er sesonginfluensa?

Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen på den nordlige halvkule av influensaepidemier. Dette kalles sesonginfluensa. To typer av influensavirus, type A og B, er årsak til disse epidemiene. Influensavirus type A deles videre inn i subtyper. 

Fra år til år utvikler hvert av influensavirusene nye varianter som gjør vår immunitet mot de gamle variantene avleggs.

Influensaepidemier i historien

Epidemier som ser ut til å ha vært influensa, er kjent langt tilbake i tid. Det er særlig de ekstraordinært store epidemiene som har blitt nedtegnet. Til sammen 19 slike svære influensaepidemier er kjent fra historien. Vi kaller dem influensapandemier.

Den første pandemien ble beskrevet i 1580. Den største var Spanskesyken i 1918-19, som førte til 25-40 millioner dødsfall i verden. I Norge døde cirka 15 000 personer.

De tre siste større pandemiene var:

  • Asiasyken i 1957
  • Hong Kong-syken i 1968
  • H1N1-pandemien i 2009

Den nye varianten av A(H1N1)-virus som førte til pandemien i 2009-2010, kalles ofte svineinfluensa siden de nærmeste slektningene vi kjenner er svineinfluensavirus. Varianten utgjør i dag ett av de vanlige sesonginfluensavirusene og har siden pandemien blitt kalt A(H1N1)pdm09. Ettersom den gamle A(H1N1)-varianten ikke lenger eksisterer, er det nå vanlig å bruke den enklere benevnelsen A(H1N1) også på det nye viruset.